På slutten av 1700- tallet ble dåpsluene ofte sydd av fargerike silkestoffer. Dette kunne være rester av stoffer brukt i brudetøy.

De tradisjonelle luene  skilte på gutt og jente. Ikke i farge men i fasong.

Jenteluene bestod av tre deler, to sidestykker og et midtstykke. Gutteluene hadde flere kiler som møtes midt bak i en rosett.

Luene var mer eller mindre pyntet med silkebånd, blonder og metallkniplinger.

Sammensyingsteknikkene var forskjellige, men alle var selvfølgelig sydd for hånd.

På kurset vil de tradisjonelle luene som var i bruk for mer enn 200 år siden være inspirasjon for søm av nye luer.

Høres dette interessant ut, kan du melde deg på kurset her og få mer informasjon

Botthuve eller bottlue er en kvinnelue fra Gudbrandsdalen. 

Botthvua har tradisjonelt vært brukt fra slutten av 1700- tallet og utover på 1800- tallet. Den består av pannestykke som er delt og en pull eller nakkestykke som kan være både delt og hel.

Pannestykket er godt  vattert med saueull eller stry. 

De tradisjonelle luene som er bevart er hovedsaklig av brosjert silke med store brosjerte blomster på mørk bunn. Andre stoffer er også registrert som fløyel, ull og silkedamask.

Botthuva kan brukes til Damask-kjol og Rondastakk, selv om stivatørkle var nok det mest vanlige hodeplagget til kvinner.

Kunne du tenke deg å gå på kurs på Vingartun og lære å håndsy denne lua med lintråd, så meld deg på her og få mer informasjon: